Welcome to Israel, baby

I natt sov Guy og jeg for en gangs skyld i leiligheten til herr Storebror midt i Tel Aviv sentrum. Det hadde gått mange uker siden sist vi tok oss en natt i storbyen, så det var på tide. Vi leide en film og spiste empanadas som vi varmet i microen. Det var skikkelig koselig.

Men så i dag tidlig ble det andre boller, gitt. Da jeg kom ut av dusjen i åttetiden kunne Guy informere at faren hans hadde ringt for å fortelle at politiet i Tel Aviv hadde slått full terror-alarm. En mulig terrorist eller to var på frifot i sentrum, og politiet hadde opprettet checkpoints rundt hele bykjernen. Alle biler og busser på vei inn og ut av sentrum ble gjennomsøkt av sikkerhetspersonell, og på radioen oppfordret de folk til å holde seg innendørs.

Det ble ikke noen forelesning på oss i dag, med andre ord. Vi holdt oss innendørs til i tretiden da vi kunne lese på internett at de mistenkte var arrestert. Dette er første gangen jeg opplever å måtte holde meg innendørs på grunn av en terror-alarm, og for å være ærlig var det ikke så veldig gøy. Jeg ville ringe mamma og fortelle hva som var på ferde, men siden jeg så i de norske nettavisene at hendelsen ikke hadde nådd media hjemme, tenkte jeg at det var bedre å vente til faren var over. Jeg befant meg jo tross alt i sikkerhet, og jeg tipper at det ikke er gøy å sitte i Norge og være mammaen min og vite at det er terror-alarm i byen der jeg oppholder meg. Sånt er det nok bedre å få vite om etter at faren er over. Så sånn er det.

Hvis dere vil lese om hendelsen, kan dere gå hit.

I arabisken er tiden med koselige setninger som "dørene i min fars hus" forbi. I går ble vi introdusert for glosene "eksplosjon" og "å eksplodere", og vi lærte også å stave ordet "jihad", hellig krig. De to siste dagene har altså presentert meg for to nyttige påminnelser om hvor i verden jeg egentlig befinner meg. Eller som Guy sa det i dag tidlig da jeg var helt hvit i ansiktet etter å ha hørt om terror-alarmen: "welcome to Israel, baby".