Jeg strener gatelangs med en kjempeveske full av bøker og arabiske gloser, og på hvert gatehjørne fristes jeg av de mest utrolige bakverk: forskjellige typer sufganiot. Amerikanerne kaller dem doughnuts, men jeg er rimelig sikker på at den originale sufgania er hva vi kaller Berlinerbolle hjemme i Norge. Eller hva tror dere?
Det er Hannukah, derfor er det lov å spise flere sufganiot om dagen. Jeg prøver riktignok å styre meg, for jeg skal hjem til jul og vil sikkert få min dose usunn mat hjemme. Pinnekjøtt og sylte, here I come. Jeg synes det er fint at de feirer Hannukah her nede midt i adventstiden, mens jeg tenner mine adventslys tenner de andre sine Hannukah-lys. Som dere vet er det å forsøke å feire jul her nede en ensom affære, men i år gjør det ikke så mye at jeg går glipp av den ekte adventstiden hjemme i Norge, for når nest siste luke skal åpnes i kalenderen, sitter jeg på flyet på vei mot juletrær, nisser, nevøer og forhåpentligvis snø hjemme på Hamar. Her nede er det bare russerne og jeg som tror på julenissen:
De siste dagene har jeg vært en flink julegaveshopper, hver dag har jeg ordnet minst én julegave, og haugen hjemme på rommet mitt inneholder nå gaver til både store og små i det gule og det røde huset, til de som bor i huset i skogen, til hun som har bursdag på selveste nyttårsaften, og noen fler. Jeg har pakket inn gavene, men kjenner jeg folk på flyplassen rett, så må jeg vel pakke opp alle gavene igjen i sikkerhetskontrollen. Det får gå.
Tilfeldig snapshot tatt fra vinduet til en jeg kjenner, her er Tel Aviv i midten av desember:
Denne uken har jeg to arabiskprøver, to innleveringer (arabisk oversettelse) og én arabiskeksamen. Målet er å bestå slik at jeg kan reise hjem til jula uten å måtte tenke for mye på gloser og grammatikk. Jeg lover å komme sterkere tilbake etter at stresset er over. God adventstid, alle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar