Kamel i solnedgang

Dette er Eila, min aller minste lillesøster. Hun er et ganske uvanlig syn i Tel Aviv, så det var flaks at jeg hadde iPhonen parat til å knipse et bilde av henne da hun plutselig dukket opp blant skyhøye bygninger i byen som aldri sover. Interessant nok tenkte tydeligvis Eila det samme da hun fikk øye på meg, og var kjapp på kamera-avtrekkeren.

Okei, okei. Det var ikke helt sånn det foregikk. Faktisk sto jeg stivpyntet i sort dress og høghelte sko på flyplassen da damen landet med sine to foreldre, hvorav den ene tilfeldigvis også er pappaen min. Jeg hadde med et norsk flagg, og ble faktisk tatt for å være velkomstdame for en helt annen nordmann mens jeg sto der. Han bare: "hej, æ sjer du har et norsk flagg! Kæm e de' du ska heinnnt?". Han var backpacker, og jeg lurer fælt på hvem han skulle besøke siden han trodde at den fancy dressdama med norsk flagg sto der for å ta i mot ham.

Eila, pappa, Bente og jeg har nå tilbrakt en halv uke på rundtur i Israel. Først hadde vi en dag i Tel Aviv, hvor de forfrosne nordmenn fikk gå barbeint i vannkanten og drikke parasolldrinker på en strand-kafé, med sjøbris i håret. Eila sa at hun følte at hun var på Hawaii. Ikke dårlig bare dét.


Vi gikk opp til den plassen hvor alle turister stopper for å se på utsikten og ta bilde av Tel Avivs skyline, og jeg tok dette elegante bildet av byen:


Jeg er ganske glad i bildene iPhonen min tar når det er bra lys ute, ere ikke fint? Neste dag dro vi videre til Jerusalem, den helligste byen jeg har vært i noen gang, og der fikk vi bo på et hotell som morsomt nok het Hotel Caesar. Jeg gjorde nok et uslettelig inntrykk på de som jobber der, for da vi skulle ut og vandre gatelangs i byen, forvekslet jeg et vindu med utgangsdøren, og gikk rett i glassruta så det sang i hele lobbyen. Med kneet først (har fått blåmerke) og hodet etter. Det var overraskende lite vondt, men til gjengjeld ustyrtelig festlig for de som så på, nemlig pappa, Bente og Eila. De mobber meg fremdeles.

I Jerusalem var det mye fint man kunne kjøpe for lommepengene:


Vi shoppet til vi fikk nok, og så gikk vi rundt i gamlebyen, og til slutt kikket vi på Klagemuren:


Morgenen etter kjørte vi opp på Oljeberget og tok bilde av Jerusalem med The Dome of the Rock i midten:


Så besøkte vi Getsemanehagen, og fniste litt av skiltet som viser hva man ikke får ha med inn i kirken der:



- Klær (!?)
- Pistol
- Ropert (!?)
- Hund
- Sykkel (!?)
- Blomster
- Røyk
- Skje og gaffel (!?)

Hihi.

Så dro vi til Dødehavet og fløt i vannet mens vi leste HA. Det vil si, de andre fløt i vannet mens jeg sto på land og tok bilder:



Eila plukket saltflak fra steinene langs stranda:



Etter en overnatting i en Moshav (et slags landsby-kollektiv) sør for Dødehavet, sto vi opp og besøkte Masada, en festning på toppen av et fjell som Herodes i sin tid bygde. Siden 2001 har Masada stått på UNESCOS Verdensarvliste. Jeg har ingen bilder derifra for jeg hadde høydeskrekk og skalv så innmari på hendene. Redd for å miste iPhonen ned fjellskrenten for å si det sånn. Her kan dere se et bilde jeg har stjålet fra nettet:


Vi tok taubanen opp, og så GIKK vi ned. Den veien dere ser på venstre siden av fjellet, den tynne stien som kveiler seg oppover. Jeg er fremdeles støl i leggene, tre dager etter. Da vi hadde kommet vel ned av fjellet, tok vi fatt på den tre timer lange kjøreturen ned til Eilat. Eilat er byen som er oppkalt etter min aller minste lillesøster, bare at de har dummet seg skikkelig ut og puttet på en 't' i slutten av navnet. Se bare her:


I Eilat bodde vi på et hotell med basseng, og det utnyttet vi til det fulle. Selv midt på dagen, i den stekende sola, lå vi langflate langs bassengkanten og stekte oss både røde og brune. Vi hadde bassenget nesten for oss selv og slappet av slik bare nordmenn i varme land kan gjøre det.


Vi fikk også badet i Rødehavet, målet er tre hav på ikke særlig mye over tre dager. Vi har Dødehavet og Rødehavet i boks, og Middelhavet skal tas denne uken.




Den siste dagen i Eilat besøkte vi akvariet og undervannsobservatoriet og fikk se masse fargerik og artig fisk:



Så kjørte vi strake veien gjennom ørkenen til Tel Aviv, og kunne se både til Egypt og Jordan og til og med Saudi Arabia mens vi kjørte. Kamel i solnedgang så vi forresten også:


Nå har vi noen dager igjen i Tel Aviv, jeg må jobbe mens de tre andre fiser rundt aleine, men koselig er det læll. Jeg koser meg i alle fall glugg ihjel med besøk!