Prinsesse Kristina

Noe av det gøyeste ved det å ha en venninne er at når hun har bursdag så kan du bruke hele formiddagen på å ordne i stand bursdagslunsj med prinsessetema helt uten at folk synes det er rart eller noe. I dag fylte mitt nyeste norske bekjentskap i Israel, nemlig Kristina, 23 år, og Sarah og jeg troppet opp med muffins med rosa og lilla sukkerpynt, for å si det sånn. Og 23 hvite og lyserøde roser, seigmenn (takk pappa!), oster, druer, croisanter og kaffi. Kaffi er noe fine damer fra Bergen sier, og begge nevnte damer er både fine og fra Bergen, og jeg har kanskje blitt påvirket. Når det kommer til språk liker jeg jo å tenke at jeg er som en svamp.



Utsikten fra balkongen til Kristina ser slik ut:



Etter festlig lunsj dro vi på kino for bare ti shekel pr pers på Cinemateket. Det er studentfilmfestival, og vi fikk se fem filmer fra Tyskland, Israel, Frankrike og Mexico, og de var alle helt forskjellige og veldig bra på hver sine måter. Den ene tyske filmen hadde handlingen satt til Skåne i Sverige og alle snakket helt vill svensk, det var fint. Fine sommerscener fra Sverige fikk meg forresten også til å savne Norge, og det skal mye til for øyeblikket siden jeg jo snart skal reise hjem for kanskje nesten alltid.

Jeg har en og en halv måned igjen her bare, og har bøker og klær pakket ned i kasser allerede. Sommern har kommet for alvor, og det er fint vær hver eneste dag. Jeg har blitt solbrent og brun, faktisk. Tro det den som kan.

Og jeg skulle gjerne ha blogget i det vide og det brede om båter på vei til Gaza, demonstrasjoner mot både det ene og det andre og om den generelle stemningen her i gården for tiden, men det får bli en annen gang. Når jeg ikke lenger er praktikant i utenrikstjenesten, for eksempel.