Den glade adventstid har senket seg over Mæhlumsløkka, og jeg sitter innendørs bak et frostmalt vindu og skriver oppgave for harde livet. Jeg jobber best under press, og har endelig blitt så lei av å aldri bli ferdig at jeg har satt meg en superstreng deadline. Hvis ikke jeg blir ferdig innen midnatt i dag, får jeg ikke lov til å kjøpe meg tidenest kuleste røde bobleanorakk, og da må jeg fryse meg gjennom vinteren i den stakkars kåpa mi fra H&M. Nå skal jeg til bunns i hvorfor Hamas var i mot Oslo-avtalen, for den boblejakken skal bli min.
Mens jeg var i England i slutten av november klikket det for broren min. Han bestemte seg for å pusse opp rommet mitt mens jeg var borte, så nå har mitt gamle barndomsrom ikke lenger gule vegger og turkise lister (!), og alle tingene som mine to søstre har lagret på hylla her inne gjennom årenes løp er nå pakket vekk og erstattet med alle mine ting i stedet. Det er. så. fint. Det gamle skattholdet mitt gjør seg så mye bedre mot en hvitmalt vegg.
Det er ikke så dumt å ha en bror som er handyman og gal i hodet, faktisk. Det er verdens fineste kombinasjon.
3 kommentarer:
Åh, Jørgen er så dyktig når han får de der kickene asså! Da klarer han hva som helst! Og det ble jo riktig så bra denne gangen også! Fett å bo hjemme når man er 26 år asså! :p
Ja ikke sant! Ikke dumt det altså :)
Rommet ble kjempefint Mie! Håper det går bra med oppgaven og at du leverer før midnatt slik at du kan kose deg med ny, varm jakke. Det trengs her i Norge! Klem Toril
Legg inn en kommentar