I huset der jeg bor

Jeg kjenner ingen av de som bor i bygget der jeg bor, bortsett fra mine romkamerater så klart (forresten er det ikke Elli og Ella lenger, men Sharon og Ella. Sharon er ironisk nok også en gutt med jentenavn. Nok om det), men jeg tenkte jeg ville skrive litt om de andre i blokka likevel.

I åttende etasje bor en dame på omlag 50-60, sansynligvis en immigrant fra østeuropa, etter aksenten hennes å dømme. Hun handler en gang i uka, og kommer slepende inn i heisen med utrolig mange poser. Jeg forestiller meg at hun ønsker seg en katt, og at det er hun som i all hemmelighet mater kattene som bor i bakgården, til boretslagets evige ergrelse. Jeg tror også at hun har en skrue løs, hun prater med seg selv og spør om mange rare ting de gangene vi tar heis sammen.

I leiligheten på skrå ovenfor meg bor en dame på kanskje 25-30 (heter det dame da, eller jente?), og hun er dagmamma i feriene virker det som. Jeg tror kanskje hun har et barn eller to selv også, selv om jeg egentlig aldri har sett dem. Uansett var det fullt av unger hos henne i sommer, og det var faktisk ganske koselig syntes jeg. De små krabatene prater jo bedre hebraisk enn meg, hvordan får de det til?!?

Et eller annet sted i bygget bor det noen som spiller fløyte. Dette vet jeg fordi jeg stadig hører fløytespill, og vedkommende er svært så ivrig på å øve. Det er liksom ikke grenser for hvor lenge han/hun kan holde på, jeg har vendt meg til å høre fløytespill til alle døgnets tider på samme måte som man venner seg til å bo like ved E6 eller rett ved en toglinje der toget tuter. Dere skjønner sikkert hva jeg mener. Det går for det meste i samme lille melodi omigjen og omigjen.

Vi har en litt sinna og mutt vaktmester her, som regjerer i gangene og blir sint hvis noen vil bruke heisen akkurat når han har tenkt å male heisdøra. Det hjelper ikke om man har med sykkel som er for tung til å bæres opp alle trappene, eller om man har vært og handlet rett etter skolen og har tung sekk, tung veske og tunge handleposer. Vaktmesteren snakker bare hebraisk kun på trass og later som han ikke skjønner hva jeg sier. Han er ikke min favorittperson men noen må jo male heisdørene i blant.

I bakgården bor det som nevnt en hel haug katter, og de piper og skriker og sloss hele tiden. Noen av dem ser ut som vanlige huskatter, men de fleste er kjempetynne og mangler et øye eller to. Nei det er ingen som mangler to øyne da, det sa jeg bare for å male et bilde for dere: det står ikke så bra til med kattene her i gården. Det er ikke lov å mate kattene, det har boretslaget bestemt, derfor regner jeg med at damen i 8. etg er kattenes store helt, det er sikkert fordi hun kjøper så utrolig mye kattemat at hun må ha så veldig mange poser.

Det var litt kort info om folk som velger å bo i samme bygg som meg, håper dere syntes det var umåtelig interessant og givende lesning :)

I morgen skriver jeg mer, da er det tid for å velge fag! Aj aj aj hvor bra det skal bli!