Trærnes nyttår

I dag feiret vi den jødiske høytiden Tu B'shvat ("tobishvat") i hebraisktimen, og i følge særoppgaven min fra tiende klasse markerer denne høytiden at vinteren er forbi i Israel. Jeg er selvfølgelig fan, for vinteren i Israel kan ta seg en bolle, så blaut og stormete som den er. Vi feiret med å legge duk på kateteret og alle fikk smake på tørkede bananer, ferskener, dadler og fikener og også en frukt som jeg ikke aner hva heter på norsk. Den ser ut som en boomerang, bare mye mindre og litt mer spiselig. Uansett, til felles har all frukten at den vokser på trær, og siden Tu B'shvat også kalles trærnes nyttår så feirer jødene med tørket frukt. I Israel planter barna trær, og i USA og Europa samler barna inn penger til treplanting i Israel. En veldig miljøvennlig og bra høytid med andre ord.

Jeg går i klasse med en gjeng amerikanske jenter som oppfører seg som om de går i niendeklasse. Dere tror kanskje jeg overdriver, men det gjør jeg faktisk ikke. De skravler hele tiden og viser så lite respekt for læreren at jeg blir flau på deres vegne. I dag måtte læreren skrike til dem at de skulle være stille fordi de bare fortsatte å prate etter kanskje fire advarsler. Hadde læreren vært litt kulere hadde jeg faktisk blitt skikkelig lei meg på hennes vegne, men læreren er ikke så kul så jeg blir bare lei meg for mine egne vegne i stedet. Jeg har betalt nesten 4000 for dette kurset og så sitter de fjolsene der og prater bort undervisningstiden min.

Læreren sier at vi ikke får lov til å gå på do i timen fordi det forstyrrer alle sammen så veldig. Hver gang en tissetrengt stakkar reiser seg for helt ubemerket å skli ut av klasserommet for å gå på do, stopper læreren opp og lirer av seg overnevnte utsagn. At det forstyrrer så veldig og at de som absolutt må på do i løpet av skoledagen kan gjøre det i pausen. Det er absolutt ingenting ved hebraisktimene som minner meg på at jeg går på universitetet og at det er snart sju år siden jeg gikk ut fra ungdomsskolen.

Tidligere i dag da jeg skulle spise lunsj med noen snille folk på en kafé på campus ble vi nesten løpt ned av en servitør som skrek og ropte:"er det noen her som er lege?!". En jente inne på kaféen hadde fått et illebefinnende og trengte tydeligvis en lege. De hun var sammen med løftet henne ut av stolen og ned på gulvet og de som jobbet på kaféen ringte ambulanse. Jeg og de jeg var med prøvde å oppføre oss naturlig og ikke opptre som skandalesultent publikum, og ble mest sjokkert over hvor uhemmet israelerne glodde. En fyr reiste seg fra bordet sitt og gikk bort til der jenta lå og bare sto og gapte, og flere som satt ved bordene ute gikk bort til vinduet og trykket ansiktet inn mot glasset for å få med seg hva som skjedde. Først etter tjue minutter kom ambulansepersonell og hentet ut jenta, og først da satte han fyren seg ned ved bordet sitt igjen. Ærlig talt.

Jeg glemte å si at hun jeg var på bursdagsfest hos bestod testen med glans, da hun åpnet pakken og fikk se såpeboblene jublet hun og oppførte seg som ei lita jente. Brillene med blinkene lamper slo også veldig godt an, alle var enige om at de som har epilepsi burde holde seg unna. Bursdagsbarnet ble kjempeblid da hun fant ut at det går an å skifte batteri på brillene også, for da varer de jo mye lenger, som hun sa det selv. Såpebobler + blinkebriller = great success.